Musikk »
John Legend Darkness and Light Columbia / Sony Music
R & B / POP Nedstrippet , med nesten bare et piano og John Legends stemme , starter platen svært lovende med « I know better ». Dette er varmt og intimt og slik vi ble kjent med Legend før han ble en stor popstjerne . I 2013 ble nemlig John Legend popstjerne med låta « All of Me » som er blitt sett over en milliard ganger på YouTube . Etter en slik suksess , kommer lysten på mer kommersiell suksess . Det merkes på denne platen som dessverre har flere 13 på dusinet poplåter ; fengende , men ikke særlig grensesprengende . Disse blir også produsert på den typiske pop-måten , altså med svært komprimert lydspor . Heldigvis er det slik at de mest spennende musikalske låtene også er de som har aller best lyd . Den fiffige balladen « Overload » har spennende koringer og et oppfinnsomt arrangement med en kul mutet trompet . « Right By You ( for Luna )» høres ut som en 70-talls hit gjenskapt som jazzaktig ballade . Litt som Paul McCartney og Wings i en spennende , morderne drakt . « Marching Into the Dark » er kul og funky med en spennende basslinje . En låt man har gjort det meste ut av . Ikke bruk pengene på CD`en , men lag en spilleliste av de beste låtene . SW
Bernhoft The Morning Comes EP Kiktèpe Cassette / Universal Music
POP - Bernhoft kommer nok engang med EP og nok engang er det kvalitet fra start til slutt . Det var ingen tilfeldighet at han som første ikke-amerikaner ble nominert til prisen for beste R & B-album på Grammy-utdelingen for to år siden . Multiinstrumentalisten har nese for hiter som den svært fengende « We Have A Dream ». Men han klarer også å utfordre sin egen formel i den sløye « The Morning Comes » og den minimalistiske balladen « Little Ghost ». Mens den nye singelen « Visceral » presenterer gammel låtoppskrift i ny drakt . Tekstmessig er han svært politisk på EP`en som tar et oppgjør med hverdagsrasismen med formuleringer som « doesn`t matter what color or race you are ». Bernhoft er en dyktig musiker med teft for gode koringer og skikkelig synth- og gitarriff . Så platene hans nærmest ber om å låte fett . Det gjør de dessverre ikke . Spesielt trommelyden har en tendens til å være svært sped og lydbildet blir ofte litt sammenklemt . Det blir det også her . Med to hederlige unntak : « The Morning Comes » har en sugende dyp basslinje og et tredimensjonalt lydbilde og minimalistiske « Litte Ghost » har et svært sterkt vokalopptak parret med et luftig lydbilde . Da blir det både fet musikk og fet produksjon . SW
82 Stereo + 1 / 17