Musikk »
Common Black America Again Def Jam
HIP HOP : Dette er så langt unna alle stereotyper av amerikansk hip hop man kan komme . Her er det ingen « fuck » og « bitch », men grensesprengende vakker , politisk skarp og til tider svært smertefull lyrikk fra en av de store ordkunstnerne i moderne hip hop . 44 år gamle Lonnie Rashid « Common » Lynn , Jr har gitt ut noen av verdens hip hop album i en smeltedigel av jazz , soul , gospel og hip hop . Det nye albumet starter seig og funky med « Joy And Peace ». Et slags puslespill av en låt hvor hver eneste bit av låta er en liten overraskelse . Lydmessig fantastisk : Den dype grooven , de spesielle koringene , lag på lag-arrangementene og den kontante rap`en blir gjengitt krystallklart . Tittlelsporet « Black America Again » er en sjelden kombinasjon av sint rap , vakre fioliner og selveste Stevie Wonders sjelfulle stemme . Merkelig nok fungerer det . Men det er når han renser lydbildet og står naken tilbake i « Little Chicago Boy » at hårene på armen reiser seg . Her forteller han rett frem om sin far som er blitt tatt av kreften . Ved ikke å bruke noen sterke ord så blir det så sterkt . Det kunne vært gitt ut som dikt i bokform . Dette albumet er så bra at det også må høres av de som tror de hater hip hop . SW
Pharrell Williams Hidden Figures : The Album Columbia Records / Sony Music
SOUL / POP . Produsenten og artisten Pharrell Williams , kjent for monsterhiten « Happy », har nå begynt å produsere film . « Hidden Figures » forteller den ukjente historien om tre afrikanskamerikanske kvinner som hjalp NASA med å få John Glenn opp i verdensrommet . Den sterke , men også optimistiske filmsuksessen blir akkompagnert av glad 60-tallsinnspirert låter laget av Pharrell Williams selv . Fullt av energi , fengende refrenger og Motown-rytmer skal man være ganske sur for ikke å bli glad av denne platen . Det er ingen tvil om at Pharrell har gått inn i dette prosjektet med liv og lyst . Men platen er vel ikke musikalsk veldig dyptpløyende . Lydmessig er den en gedigen opptur . Pharrell låner orkesteret til Hans Zimmer ( skrevet instrumentalmusikken til filmen ) og blander det med beaten fra trommemaskiner . Den lekende lette blandingen av 60-tall og moderne lydbilde viser hvorfor Pharrell Williams er en av verdens ledende produsenter . Alt sitter som et skudd : Stemmer , koringer ( noen ganger med helt gospelkor ), orkesterarrangementer , kule beats og brønndyp bass . Det vises i et åpent landskap hvor man lett kan plassere alle detaljene . Ta en pause fra hverdagen med denne musikalske lykkepillen . SW
81 Stereo + 1 / 17